Markedsrapport Q1 2020
Kilde: UNION.
Stabil siste seks måneder. Ventes å falle til 3,50 prosent i løpet av første halvår i 2020.
Kilde: UNION.
Ned 15 basispunkter siste seks måneder. Ventes å falle til 4,75 prosent ved utgangen av 2020.
Kilde: UNION.
Opp 0,3 prosentpoeng siste seks måneder. Ventes å fortsette å stige framover mot 2022.
Kilde: UNION.
Totalt transaksjonsvolum i Norge i 2019.
Januar er årets første måned og har 31 dager. Den er oppkalt etter den romerske guden Janus, romersk gud for all begynnelse. Guden har fått sitt navn etter det latinske ordet for dør (ianua), og symbolsk vil det si at januar er åpningsmåneden – «døra» inn til det nye året.
Januar ble vedtatt som årets første måned i 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var Januarius.
På norrønt ble måneden kalt Torre(en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi). På klassisk latin ble måneden kalt (mensis) Ianuarius.[1]»
Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår). Den var årets siste i den romerske kalenderen.[1] I norrøn tradisjon het måneden «gjø» eller «goe» etter Torres datter. I Rogaland ble måneden kalt «kjerringmåneden». På dansk het den tidligere «blidemåned».
Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse.[2] Oldtidens romere regnet 23. februar som årets siste dag, selv om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner.[3]
Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt.[4]
Hos romerne kan Februus ha blitt til Febris, gudinnen som beskyttet mot feber og malaria. I antikkens Roma var det tre templer for Febris, det ene mellom Palatinhøyden og sumpen Velabrum ned mot Tiberen, der faren for malaria-smitte var overhengende.[5]
Hvert år 15. februar feiret man lupercalia-festen på Palatinhøyden, og ofret en hund og to geitebukker.[6]
Av geiteskinnet laget man lendekleder til unge menn, som deretter som festens høydepunkt sprang rundt høyden og pisket forbipasserende kvinner med februa, dvs strimler af geiteskinnet, et ritual som skulle gjøre dem fruktbare.[7]
Mars er den tredje måneden i året i den gregorianske kalender og en av syv gregorianske måneder med en lengde på 31 dager.
Astrologisk begynner mars med solen i fiskene og ender i væren. Mars på den nordlige halvkule er den årstidige motsatsen til september på den sørlige halvkule.
I antikkens Roma ble mars kalt Martius, oppkalt etter Mars, den romerske krigsguden. Mars var opprinnelig den første måneden i romernes 10-månederskalender.[1] Mars er tradisjonelt den første vårmåneden.
Ved inngangen til et nytt tiår var det ikke mangel på analytikere som trakk frem ulike risikofaktorer som kunne ramme verdensøkonomien og finansmarkedene. Det var imidlertid ingen som trakk frem faren for å bli slått ut av et virus. Etter flere uker med stor oppmerksomhet rundt koronaviruset, har globale finansmarkeder begynt å skjelve.
Viruset dukker opp i stadig nye land. Det får implikasjoner for transportsektoren, turistindustrien og vareproduksjonen, for å nevne noe. Den økonomiske aktiviteten rammes, og et selskap som Apple har allerede kommet med resultatvarsel som følge av viruset. Det vi lurer på, selvfølgelig, er hvordan dette påvirker eiendomsmarkedet.
Det er naturligvis svært vanskelig å spå nøyaktig hvordan dette ender, men det er særlig tre utfall som er interessante for vårt marked.
Det første scenarioet er kort sagt at man får kontroll på situasjonen og at dette går fort over. Det var bare støy denne gangen også. I så fall kan man forvente at markedene går tilbake i «risk on»-modus relativt raskt. Lange renter stiger litt, men ikke mer enn at man er tilbake der man var før jul. Veksten er uansett på vei til å avta, og rentetoppen er nådd. I dette scenarioet forventer vi at leieprisveksten gradvis avtar, mens yieldene presses svakt nedover.
Det andre scenarioet, som stadig flere analytikere snakker om nå, er at koronaviruset blir en sten i skoen fremover. Veksten i verdensøkonomien avtar mer enn ventet og vi får en betydelig korreksjon på børsene. I et slikt scenario forsvinner trolig veksten i leieprisene fortere enn antatt. Samtidig etablerer lange renter seg sannsynligvis på et lavere nivå. Nedturen blir ikke bratt nok til å ødelegge leiemarkedene, men rentefallet blir stort nok til å legge større press på yieldene. Et slikt scenario ser ganske gunstig ut med tanke på verdiutviklingen i eiendomsmarkedet på kort og mellomlang sikt.
Det tredje scenarioet vil trolig gjøre vondt. I dette scenarioet viser det seg at smittsomheten og dødeligheten er enda høyere enn antatt. Eller at viruset indirekte bidrar til en bratt nedtur. Mange markeder er priset på «all time high», global gjeld er rekordhøy og det finnes finansielle ubalanser. Selv om det viser seg at viruset ikke er krise i seg selv, kan det skape en negativ spiral i markedene slik at det blir utløsende årsak til en dyp økonomisk nedtur. I så fall vil rentene falle rett i kjelleren. Men det blir en mager trøst, fordi likviditeten forsvinner, risikopremiene øker og leiemarkedene går sure.
Vi tror det er overveiende sannsynlig at ett av de to første scenarioene inntreffer. I så fall er det all grunn til å tro at 2020 blir et solid år i eiendomsmarkedet. Det er imidlertid liten tvil om at halerisikoen har økt mye de siste ukene.
I skrivende stund preges markedene av koronautbrudd, oljepriskrig og store svigninger. Det er ventet at hotelltallene vil bli sterkt preget, selvom det ennå er mye usikkerhet knyttet til både varighet og effekt.