stortingsmelding om villrein

Ein prislapp på villreinen?

Villreinen kan gjeva oss nyttige perspektiv. Arten peiker ut nokre av dei største menneskeskapte problema i tida vår.

Kronikk av Guri Sørumgård Botheim, publisert i Adresseavisen.
Heile kronikken les du her: Adresseavisen 20.12.23

Villreinen dannar bakteppe for handlinga i romanen min, Høgfjellsmeldinga. Undervegs i skriveprosessen gjekk det opp for meg at mange har mindre kunnskap om villreinen enn eg trudde.

Kvifor er arten så viktig for oss? Om det ikkje hadde vore for villreinen, er det lite sannsynleg at eg hadde vore til og kanskje hadde heller ikkje du som les dette vore til. Da istida tok slutt, følgde vi etter villreinen. Reinen var ein stor del av kosthaldet, livsgrunnlaget og kulturen til forfedrene våre. Villreinen har gjeve oss livet.
(…)
Den vanskelege situasjonen til villreinen heng saman med korleis vi strukturerer samfunnet vårt. For å skaffe seg nok mat, treng reinen å bevege seg fritt over store areal. Etter kvart som vi har bygd ned meir og meir av naturen, med kraftindustri, vegar, idrettsanlegg, hus og hytter, så innskrenkar og stykkar vi opp leveområda til reinen, det gjeld både villreinen og tamreinen. For 100 år sidan var halvparten av landet vårt villmark. I dag har vi berre att 11,5 %.

Kva er verdiane våre? Er det firefelts motorvegar, oljepengar og vindmøller vi vil at etterkommarane våre skal arve frå oss? 
(…)
Vi trur at det vi driv på med er framsteg og utvikling – vi er heilt innsausa i den retorikken – men i realiteten bidreg vi til småe og store arealendringar. Vi høvlar bort naturen og byggjer vegar og hus. Det er lett å kjenne seg makteslaus i møte med utbyggingskreftene, for vi er jo i stor grad fanga av samfunnet vårt – både i infrastrukturen og i verdiane. Korleis i all verda kan vi kritisere velstandsutviklinga, velferdsstaten eller den nye, trygge motorvegen?

For to-tre generasjonar sidan kunne alle som budde i bygde-Norge å dyrke, hauste og konservere maten sin. Eg trur ettertida vil dømme oss hardt for måten vi på få generasjonar har rasert enorme naturområde og sloppe kunnskapen om skånsam hausting og konservering av mat rett ut av hendene våre.
(…)
Kor mykje det vil koste å ta vare på villreinen, er eigentleg irrelevant. Det vil uansett koste meir å miste han.

Høgfjellsmeldinga

Høgfjellsmeldinga er ein poetisk pageturner om respekt for naturen, villrein og naturtap, om forelsking, kontorliv og hemnaksjonar. Romanen har begeistra bokmeldarane og lesarane.

Boka kan kjøpast frå Forlaget Oktober eller frå ein bokhandel. Nettbokhandlane Norli, Ark og Akademika Fritid har boka til maksrabatt og fri porto. Romanen er lese inn som lydbok av Sigrid Sørumgård Botheim.

Om romanen

Ragna Svae får jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho starte eit nytt liv.

Snart får Ragna i oppgåve å skrive ein NOU-rapport om villreinen og om fjellet si etiske stemme. Kollegaene meiner rapporten er nok eit papir for skrivebordsskuffa, men Ragna ser for seg eit modig dokument med politisk sprengkraft. Kven er fjellet sine heltar og skurkar? spør ho og lanserer eit upopulært svar. Arbeidet hennar utløyser sterke reaksjonar. Ei anonym trusselmelding dukkar opp. Kven er det som truar ho og kva ligg bak?

Ragna håpar at kjærasten Lars vil flytta etter ho på sikt. Men arbeidet med rapporten kvervlar opp hendingar i fortida. Eit djupt sakn tek tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning.

Høyr songen «Fjell og vilje» – lydsporet til Høgfjellsmeldinga.

Sagt om Høgfjellsmeldinga

Terningkast 5️⃣ Ragna er kvinnen som blir en av Dovrefjells helter. Og fienden for andre.
STEIN ROLL, ADRESSEAVISEN 06.04.23

«Høgfjellsmeldinga» er ein fleirstrenga og leseverdig roman, som tek opp eitt av dei store spørsmåla i tida gjennom å følgje resonnementa til folk med svært ulike interesser. Romanen hjelper lesaren med å tenkje.
MARTA NORHEIM, NRK 02.04.23

«Høgfjellsmeldinga» er krim for middelklassen. Det er ment som et kompliment. […]
Ragna allierer seg (…)  med sine naboer i kamp mot den moderne masseturismen, og ender til slutt med å foreslå at Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark blir stengt for alle andre enn de lokale. Det er en forfriskende innfallsvinkel i en debatt der nøysomme bygdefolk gjerne demoniseres, mens bymennesker med mange ganger større CO2-avtrykk lettere slipper unna bare fordi de har gode verdier og er glade i å gå tur i fjellet. […]
Botheim faller aldri for fristelsen til å skrive Hjerkinn om til en øde og blodtørstig bygd av typen vi kjenner fra moderne nordisk krim. Likevel klarer hun å gjøre «Høgfjellsmeldinga» så spennende at boka er vanskelig å legge fra seg. […]
«Høgfjellsmeldinga» er en bok som lurer leseren (…) dersom man gir den en sjanse, tripper den av gårde lett på foten som en lykkelig reinsdyrflokk på vei over Dovrefjell.
MÍMIR KRISTJÁNSSON, KLASSEKAMPEN 15.04.23

Botheim har en evne til å ikke bare løfte spørsmål knyttet til natursyn, men også til å formidle naturskildringer – dermed blir det også tydeliggjort hvorfor arter som villreinen og fjellandskap som Dovre er verdt å ta vare på. Videre er Høgfjellsmeldinga en medrivende romanfortelling som berører temaer som tilhørighet og sorg. Et annet vellykket aspekt ved romanen er refleksjonene rundt språk. Bare det å uttale Hjerkinn riktig, er et spørsmål om lokalkunnskap, tilhørighet og tilknytning til naturen man beveger seg i: «Svånhild seier ordet sakte ein gong til, med vekt på kvar staving: Sjær – kjinn. Om du uttalar ordet slik vi innanbygdsbuande gjer, så slepper du inn. Seier du Hjerkinn med stum h og skarp k, er du utestengt».
TOMINE SANDAL, BLA Bokvennen Litterær Avis — Nr. 4, 2023

Høgfjellsmeldinga er ei underhaldande og god bok. Den er også ein spenningsroman. Den tar for seg ein høgaktuell problematikk: Korleis skal samspelet mellom urørt natur og menneskeleg aktivitet vere i fjellheimen vår? Det er eit tema som vekkjer sterke kjensler hjå folk. Noko som det verkeleg gjer med folka i Høgfjellsmeldinga! Eg tenkte medan eg las boka, at dette kunne ha vorte eit godt filmmanus. Romanen har truverdige karakterar, humor, drama og spenning. Og så ein pilegrimsprest da. Det er jo perfekt!
ESPEN TØRSET, NORSK TIDEND nr. 3, juni 2023

humoren i romanen er av slaget som vokser underveis […] Skal vi kunne gjøre noe til vårt eget, en kamp til vår egen, er vi nødt til å kunne le av oss selv.
LIVE LUNDH, MORGENBLADET 31.03.23

Terningkast 5️⃣ en roman som ikke bare er drivende god, men som også i miljø-tematikk er brennaktuell! (…) spennende, tidvis morsom og uhyre velskrevet roman om tap, kjærlighet, lidenskap, hevn – og ikke minst – naturvern. Og vi får svar, heldigvis.
Sjeldent god. Anbefales på det varmeste! 
LITT.KRITIKK PÅ INSTAGRAM 17.11.23

Det er ein pageturnar av ein økothriller, det er godt skrive om brennheite tema som vi treng å snakke om, det er kraftige salver, både mot DNT si invadering av fjellheimen og statleg byråkrati og konsulentar som ofte berre vissvassmumlar i veg. Og så er det kjærleik, mykje kjærleik, både til fjell, natur og menneske. Og villrein.
Terningkast seks frå meg, minst.

FORFATTAR SIGRI SANDBERG på Instagram 21.06.23

Fortellinga si veksling mellom bergtakende skildringer, heftige konflikter og gripende avsløringer gjør «Høgfjellsmeldinga» til et must read for alle romanlesere.
LITTERATURVITAR JOAKIM TJØSTHEIM PÅ INSTAGRAM 09.08.23

Det er lenge siden jeg har lest en bok som har betydd så mye for meg. Den vekket sterkt til live mitt miljøengasjement, på nivå med da jeg leste Mengele Zoo av Nygårdshaug for tretten år siden.
SKRIBENT KJERSTI NEDRESKÅR PÅ INSTAGRAM 08.08.23

«Høgfjellsmeldinga» av @gurisheim er først og fremst en fantastisk spennende og god roman med et briljant persongalleri, engasjerende handling og ikke minst høyaktuelle tema. Det hevdes at den beste boka er den du tenker du kunne skrevet sjøl, men det er jeg uenig i. DEN BESTE BOKA, ER DEN SOM ER SKREVET SPESIELT FOR DEG! Jeg har funnet mi helt spesielle bok ❤️ Og ikke bare det: jeg tør påstå at om det store flertallet hadde lest boka og skjønt hva den forteller, hadde klima-, miljø- og naturdebattene vært på et fundamentalt annet nivå, det hadde vært oppriktige ønsker om langsiktige, gode og bærekraftige løsninger, vilje til handling og forståelse av at både kong Salomo og Jørgen Hattemaker må være med å bære kostnadene.
BERIT_BOK PÅ INSTAGRAM 13.07.23

Medieomtale

Vigga 12.03.23 (+) | Intervju skrive av Kirsti Vik Hjerkind: «Hjemkomsten …»
Samtiden 16.03.23 | Intervju: «Eg tør nesten ikkje å seia kor godt eg har likt å skrive denne boka».
Adresseavisen 17.03.23 | Omtale av songen «Fjell og vilje» – lydspor til romanen Høgfjellsmeldinga.
NRK P1 Eftan i Innlandet 23.03.23 | Radiointervju
GD 26.03.23 (+) | Portrettintervju skrive av Kari Utgaard: «Guri skrev mens ungen sov …»
Dag og Tid 31.03.23 (+) | Intervju skrive av Julie Killingberg: «Høglydt om høgfjellet»
NTB-sak publisert i Samtiden 31.03.23 og Folkebladet: «Lar kompromissløs romankarakter snakke villreinens sak»
Trollheimsporten 19.04.23 | Førehandsomtale av bokarrangement: «Rett og gale i fjellet»
Folldalsportalen 05.05.23 (+) 05.05.23 | Intervju skrive av Margrethe Otnes: «Høgfjellsmeldinga: Litteratur og virkelighet møtes på Hjerkinn»
Vigga 09.05.23 (+) | Omtale frå boklanseringa skrive av Marit Tynnøl: «Guri ville hylle norsklærarane»
Driva 27.05.23 | Førehandsomtale av bokarrangement skrive av Mari Vattøy: «Kven har rett til å bruke fjellet og til kva?»
Driva 30.05.23 (+) | Reportasje skrive av Nanna Ranes: «Gir turistforeninga en på tygga …»
Litteraturhuset i Oslo – podkasten Olaug og Aubert | Episoden «Å skrive om naturkrise» omtalar Løpe ulv av Kerstin Ekman og Høgfjellsmeldinga.
Valdres 10.06.23 | Bokomtale skrive av biblioteksjef Marit Karlberg, omtala kan òg lesast på nettsida til Øystre slidre folkebibliotek
NRK P2 Ekko 17.08.23 | Martha Våge samtaler med Roy Andersen (dagleg leiar Norsk villreinsenter) og Guri Sørumgård Botheim (forfattar) om villreinen.
Adresseavisen 04.09.23 (+) | Intervju skrive av Grete Holstad: «Vil fjerne populær hytte: – For mye folk slippes inn i fjellet»
Bladet Lokalavis for Malvik, Meråker og Stjørdal 04.09.23 | Omtale av Høgfjellsmeldinga på leiarplass
GD 11.10.23 | Intervju skrive av Kari Utgaard: «Ti kunstnere får stipend: – Det betyr fryktelig mye»
Vigga 01.01.24 | Reportasje av Marit Tynnøl: «Bukkene Bruse og Guri er på lånetoppen»